I årets julekalender på NRK Super har en av rollene en hudsykdom og en annen er i ferd med å få det. – Vi vil bidra til å styrke budskapet om at sånn vi ser ut ikke må definere hvem vi er, sier produsenten av serien.
Kristiania magiske tivolitheater er en ny julekalender fra NRK Super. Serien er skapt av Atle Knudsen og Kjetil Indregard og produsert av Monser Scripted og handler om klasseforskjeller og ulikheter i datidens Kristiania.
I serien møter vi Luka (Lukas Langmyr Mabin) som er en fattiggutt fra bydelen Vika. Han blir fascinert Kristiania magiske tivolitheater, og der møter han flere barn som bor og jobber i teateret.
Den ene av teaterungene er Gabrielle (Mehetabel Natnæl Hailu). Hun er lederen i flokken, og hun bærer på en hemmelighet. Hun er i ferd med å utvikle en hudsykdom, som moren hennes Ariam (Selome Emnetu) har. Hun jobber også i teateret og kalles for «Øglekvinnen».
Tivolifascinasjon
Produsent for serien, Hege Hauff Hvattum ved Monster, forteller at utgangspunktet for serien er en fascinasjon for det gamle tivoliområdet og teatret som lå i Vika på tidlig 1900-tallet.
– Verdensteatret samlet gjestespill og aktører fra alle verdenshjørner. En del av underholdningen på den tiden var blant annet en slags freak-kultur, der det var vanlig å stille ut dyr som på sirkus og mennesker som av ulike grunner ble oppfattet som annerledes. Originalt i manuset var Ariam mer en historisk og kulturell referanse. Etter hvert som vi ønsket å gi karakteren mer plass, ble det viktig for oss at hun var et helt menneske, og at rollen som «Øglekvinnen» kun var en rolle i forestillingen og ikke det som definerte henne som person.
Gabrielle studerer hudutslettet sitt.
– Hva ønsker dere å formidle med moren Ariam og datteren Gabrielle som har hudutslett?
– Historielinjen til Ariam og Gabrielle ble viktig for å speile det samfunnet vi lever i, og det gjelder også i dag. Vi har fremdeles en lang vei å gå før vi kan si at freak-kulturen er et tilbakelagt kapittel, selv om vi ikke lenger ser det like eksplisitt. Vi vil at denne historien bidrar til å styrke budskapet om at sånn en ser ut på utsiden ikke definerer hvem vi er på innsiden, sier produsenten.
Hun forteller også at reisen til Ariam og Gabrielle handler om aksept.
– Det handler også om troen på at vi er bra nok. Selv om det alltid vil være folk som fokuserer og kommenterer på det ytre, må vi huske at de menneskene som virkelig betyr noe i livene våre er de menneskene som ser forbi hvordan vi ser ut og bryr seg om hvem vi virkelig er. De menneskene finnes det også mange av.
– Er det psoriasis de to karakterene har? I så fall hvorfor akkurat psoriasis?
– Vi har med vilje valgt å ikke definere hvilken sykdom de har, for ikke å konkretisere problemet for mye, men gjøre det mer generelt og gjenkjennelig for mange.
Mangfold og annerledeshet
– Slik jeg ser det representerer karakterene i serien et mangfold, og det virker som at det er en såkalt «fargeblind» casting. Foreløpig er annerledeshet et uttalt tema med kun Luka (fordi han går med en krykke) og med Gabrielle og Ariam (hudutslett). Hvorfor snakkes det om annerledeshet med Gabrielle og moren hennes Ariam?
– Her må jeg referere til de tidligere svarene. Annerledeshet er et tema i bred forstand, men det er viktig å ikke la det definere alle karakterene. Det ville bidratt til at mange av karakterene våre ville vært «på utstilling» og det motarbeider budskapet. Vi ønsker kun å legge vekt på utseendet og annerledesheten der det har en funksjon for historien. Det at Luka går med krykke blir kommentert, men det får relativt liten plass, der hvor det ikke har noen funksjon for historien. «Fargeblind» casting er et vrient begrep, fordi det er misvisende. Vi er ikke kommet så langt enda at en kan påstå å caste i blinde. Våre karakterer er skrevet helt uavhengig av hudfarge, men i arbeidet med rollebesetningen fokuserte vi på at casten samlet sett måtte være mangfoldig.
Produsent Hege Hauff Hvattum
– Hva vil skje med Gabrielle og hennes begynnende hudutslett i løpet av serien? Kan dere røpe noe om det?
– Jeg kan ikke røpe annet enn å vise til funksjonen med historien deres – å akseptere seg selv, at en er god nok som en er, og vise raushet og åpenhet for hverandre, sier Hege Hauff Hvattum.
Foto: Monster
Tilbake