Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 viser dessverre en manglende forståelse og vilje til å se kronikerens utfordringer i en dyrtid, mener generalsekretær Mari Øvergaard i Psoriasis- og eksemforbundet.
Artikkelen oppdateres
- Økning i egenandelstaket
- – Enkelte tjenester blir dyrere
- Det store dyre bildet
- Behandlingsreiser
- Innføring av anbudsordning på blåresept
- Bygger opp om myter om manglende arbeidsvilje
- Med mål om full momskompensasjon
- Styrking av barne- og ungdomsfrivilligheten
- – Siste ord er ikke sagt
Fredag 6. oktober la Støre-regjeringen frem forslag til statsbudsjett for 2024. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum fra Senterpartiet presenterte et budsjett regjeringen selv mener uttrykker solidaritet og likhet.
Vedum viste til at vi lever i en dyrtid og at mange har en presset økonomi. Finansministeren påpekte under fremleggelsen i Stortinget at mange i samfunnet og spesielt barnefamiliene og de som ikke kan stå i arbeid, teller på knappene.
– Dessverre viser tallene en manglende forståelse og vilje til å se kronikerens utfordringer. Egenandelstaket foreslås atter en gang økt, og det er status quo for det viktige rehabiliteringstilbudet behandlingsreiser til utlandet, sier Mari Øvergaard, generalsekretær i Psoriasis- og eksemforbundet (PEF).
Økning i egenandelstaket
PEF ser med stor bekymring og skuffelse på forslaget om økt egenandelstak fra kroner 3 040 til kroner 3 165 før frikort utløses.
Alene fremstår ikke en økning på 125 kroner (2,2 prosent) som en stor økning. Men dette kommer på toppen av økningen fra 2021 til 2022 som var på hele 430 kroner og på 119 kroner i 2023. Med andre ord betyr det en total økning på kroner 674 fra 2021 til 2024.
– At man må gjøre prioriteringer i den økonomiske hverdagen, er en virkelighetsbeskrivelse vi i PEF kjenner godt til. Personer med hudsykdommer og psoriasisartritt opplever som alle dyrtid, men for flere av våre medlemmer kan prioriteringene får større konsekvenser hvis innkjøp av krem må velges vekk for å få råd til mat og strøm, sier generalsekretæren.
– Enkelte tjenester blir dyrere
Regjeringen foreslår ikke bare å øke hvor mye man skal betale før frikortet utløses. I forslaget til statsbudsjettet for 2024 foreslår regjeringen også å øke egenandelene på 4,35 prosent for bruk lege-, psykolog- og fysioterapitjenester, poliklinikk, lab/røntgen, opphold ved opptreningsinstitusjoner, behandlingsreiser til utlandet samt pasientreiser. Egenandelen for pasientreiser og opphold ved opptreningsinstitusjoner og behandlingsreiser til utlandet, økes fra 1. januar.
– Dette betyr at det vil koste mer å benytte enkelte tjenester i helsevesen. Selv om forslaget innebærer at frikortet utløses raskere, vil en slik opphopning av kostnader er spesielt vanskelig for grupper som bruker mange typer helsetjenester slik våre grupper gjør.
Det store dyre bildet
I tillegg til egenandelstaket bruker personer med diagnosene psoriasis, atopisk eksem og andre hudsykdommer store summer på nødvendige produkter som for eksempel fuktighetskrem. Refusjonsordningen i Folketrygdloven paragraf 5-22 som handler om refusjon av særlige høye sykdomsutgifter. Ordningen betyr at du kan få refundert 90 prosent av kostnader over 2 070 kroner (2023-tall) for utgifter til bandasjemateriell, forbruksmateriell og reseptfrie legemidler.
– Ordningen er mangelfull, komplisert og tungvint. Den enkeltes bidrag økes også årlig og nullstilles ved nytt år. For hudpasienten hadde man derfor i 2023 en egenandel på 5 110 kroner, ikke 3 040 kroner. Vi mener forslaget er spesielt usolidarisk i dagens økonomiske situasjon, sier Øvergaard.
Behandlingsreiser
I 2022 ble budsjettposten til behandlingsreiser til utlandet kuttet med 30 millioner. Kuttet ble videreført i statsbudsjettet for 2023. Årlig reiser om lag 2 400 pasienter og 200 ledsagere på en behandlingsreise til utlandet. Antallet pasienter som mottar tilbudet har sunket årlig, på grunn av manglende finansiering over statsbudsjettet. Psoriasis- og eksemforbundet er skuffet over forslag til statsbudsjett for 2024 ikke reverserer bevilgningskutt gjennomført i 2022.
Regjeringen foreslår 116 millioner kroner i bevilgningen til den statlige ordningen med behandlingsreiser til utlandet for 2024. I revidert budsjett for 2023 ble bevilgningen til behandlingsreiser økt med 2 363 000 kroner (fra 110 659 000 til 113 013 000 kroner), som følge av en ekstraordinær lønns- og prisjustering. Dermet er økningen fra 2023 på bare omtrent 3 millioner kroner, som i realiteten kun betyr en prisjustering.
– Vi legger merke til at regjeringen har lagt en forventning om lav prisvekst i 2024 som forutsetning for budsjettet. Dette reagerer PEF på. Vi mener regjeringen må fremlegge et budsjett basert på dagens faktiske prisvekst, slik at man ikke risikerer en ytterlig reduksjon dersom spådommer om vekststopp ikke slår til.
Innføring av anbudsordning på blåresept
Tidligere i år ble det gjennomført en pilotstudie hvor noen typer folketrygdfinnaniserte legemidler (blåreseptodningen) ble anbudsutsatt. Dette betyr at det ble gjennomført en anbudsrunde på medikamenter som er generiske (like). Anbudsordningen kjenner vi i PEF godt til da blant annet systemisk (biologisk) medisin har tilsvarende system. Legen vil da måtte velge billigst legemiddel. Piloten er avsluttet og ordningen er i statsbudsjettet foreslått innført.
I dag er det slik at man i apotek får spørsmål om man vil bytte fra original- til generisk- (kopi) preparat ved uthenting av medisin på blåresept. Ønsker man originalpreparat må man betale høyere egenandel. Dersom utskrivende lege huker av på at pasienten skal ha originalpreparat vil dette spørsmålet ikke komme og egenandelen blir redusert. Enkelt forklart er et kopipreparat ikke identisk med det originale, men har samme virkestoff. Det er flere årsaker til at legene kan bestemme at man skal ha gitt type medikament, ikke kopi. Det kan være grunnet ulike typer hjelpestoff, forpakning, måten medisin administreres og mye mer. Dersom en anbudsordning blir innført på legemidler på blåresept, blir det vanskeligere for legene å skrive ut preparat som ikke er anbudsvinner. Konsekvensen er at vi som pasienter blir kjørt inn i samme behandlingsløp.
I statsbudsjett for 2024 er det foreslått en innføring av anbudsordning legemidler som gis på blåresept. Legeforeningen er bekymret for økt feilbruk av medikamenter, økt bivirkningsfrekvens, økt usikkerhet for pasientene og dårligere etterlevelse av legemiddelbehandlingen. De er også bekymret for at økt press på gitte anbudsledene legemidler vil føre til flere situasjoner av legemiddelmangel. Norges Astma- og Allergiforbund frykter at dette vil gå på bekostning av muligheten for persontilpasset behandling og samvalg. Dette er bekymringer vi i PEF stiller oss bak.
Bygger opp om myter om manglende arbeidsvilje
I statsbudsjettets Gule bok står det på side 8 at vi må tilbake til 2009 for å finne høyere andel i jobb. Det har aldri tidligere vært flere personer i jobb enn i dag. Arbeidsledigheten er svært lav.» Likevel er fokuset i diskursen om arbeidslinja og sysselsetting at «det skal lønne seg å jobbe!» I ukene etter statsbudsjettets fremleggelse er det skrevet utallige innlegg om uføretrygd. Noen med en sannferdig fremstilling, mens andre innlegg spinner rundt den mytiske ideen om at uføretrygd bunner ut i latskap og manglende arbeidsVILJE, ikke manglende arbeidsevne. Det er derfor skuffende å høre utsagn som bygger opp under den kunnskapsløse misforståelsen om at man velger å stå utenfor arbeidslivet. Forslag til statsbudsjett for 2024 viser manglende vilje til å bedre den økonomiske situasjonen til de av oss som rutter med mest. Det er ingen konkrete forslag direkte knyttet til uføre som lever på minstetrygd.
Med mål om full momskompensasjon
Styrking av barne- og ungdomsfrivilligheten
PEF og PEF-ung ser med glede på at statsbudsjettet satser på barne- og ungdomsfrivilligheten ved å øke grunnstøtte til frivilligheten. Frie midler er viktig for at vi kan drive med det vi gjør best. Budsjettet foreslår en styrking av barne- og ungdomsfrivilligheten gjennom å øke grunnstøtten med 10. millioner kroner, noe som tilsvarer en økning på 8,2 % ifølge Landsrådet for Norges Barne- og ungdomsorganisasjoner, LNU.
Vi er ikke like imponert over den prosentvise økningen av driftstilskuddet til Funksjonshemmedes organisasjoner som er foreslått økt med 2,6 %, henholdsvis 16,1 millioner kroner.
– Pasientorganisasjonene er en viktig helseleverandør i det norske samfunnet, og vi mener økte helseutfordringer bør møtes med en styrking av helsefrivilligheten.
– Siste ord er ikke sagt
I PEF jobbes det iherdig med å finlese budsjettdokumentene i dagene som kommer. I tillegg samarbeider vi sammen med andre pasientorganisasjoner og paraplyorganisasjoner som FFO og Frivillighet Norge for å sikre at viktige saker for oss ikke blir glemt.
Foto: iStock og Tøri Gjendal
Tilbake